For første gang har vi fått et bilde av et hav utenfor Jorden. Det har skjedd på Saturns store måne Titan og det var NASAs romsonde Cassini som serverte oss et av tidenes blinkskudd. Noe lignende har aldri blitt sett tidligere i rommet, men er jo et dagligdags skue på Jorden.

Titan ble 8. juli 2009 fotografert bakfra. Lysglimtet øverst på sigden skyldes sollys som reflekteres i en væskeoverflate – en sjø!
Kjempemånen Titan som går i bane rundt Saturn har opptatt forskerne i lang tid. Månen er så stor at den holder på en tett og nesten ugjennomsiktig atmosfære som gjør det veldig vanskelig å undersøke overflaten. En europeisk sonde ble derfor sendt ned mot overflaten i 2005 og denne fotograferte elver og hav. Selv om det tilsynelatende nylig hadde vært nedbør virket elvene og sjøene tørre ved landingen.
Radarundersøkelser med NASAs hovedsonde Cassini har senere avdekket det som trolig er en rekke større og mindre sjøer av flytende hydrokarboner på overflaten av Titan.
Antagelig er det for en stor del snakk om flytende metan. Dette stoffet er i gassform her på Jorden, men de iskalde 180 minusgradene på Titan får metanet til å flyte. De fleste sjøene befinner seg på den nordlige halvkulen, men denne har ligget i nattemørke i 15 år på samme måte som polområdene her på Jorden er mørklagte i flere måneder på grunn av årstidene.
Men titan nærmet seg vårjevndøgn i august og sollyset nådde igjen ned til de mistenkte sjøene. Et av Cassinis kameraer fanget da opp sollys som skinner i en av sjøene. Vi kjenner det samme fenomenet på Jorden når Solen står lavt. Synlig lys blir for det meste ”visket ut” av den disige atmosfæren, men i infrarødt lys (varmestråling) kunne Cassini observere lysglimtet.
Ved å sammenligne bildet med eldre radarbilder og bilder tatt i nesten synlig lys, har astronomene funnet ut at lysrefleksjonen kommer fra den sydlige kystlinjen til en innsjø som kalles Kraken Mare. Denne innsjøen dekker omtrent 400 000 kvadratkilometer og refleksjonen kommer fra et sted som ligger på 71 grader nord og 337 grader bestlig bredde på Titan. Bildet ble tatt 8. juli 2009 fra omkring 200 000 kilometers avstand. Fenomener ned til omtrent 100 kilometer kan skimtes på denne avstanden.
Se mer om oppdagelsen på www.bangirommet.no.




4 kommentarer In " Solen speiler seg i metanhav på Titan "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
desember 19th 2009 at 10:05 pm
Terningkast seks! Metanhav? Det må lukte dritt…bigtime
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 19th 2009 at 11:22 pm
Vakkert…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 20th 2009 at 12:15 am
Lysglimtet øverst på sigden skyldes sollys som reflekteres i en væskeoverflate – en sjø!
_______
Reflektere
http://vgbno31652.vgb.no/2009/12/19/reflektere/
takk
zohre
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 20th 2009 at 2:59 pm
ER der ikke så at vi har digre metanforekomster dypt nede i havene som ligger som dypfryste svære blokker der nede?
Nå skal jeg ikke skylde på prompende dinosaurer, men hvor kommer disse forekomstene fra?
Er det fra en tidligere atmosfære og sjøer her på jorden?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar