Bare to uker etter den store solformørkelsen, som på Kvitøya ved Svalbard til og med var total, får vi lørdag kveld en ny, flott formørkelse. Det dreier seg om en ganske sjelden type måneformørkelse.

Måneformørkelser oppstår når Månen passerer inn i skyggen fra Jorden. Slike formørkelser kan sees fra alle deler av kloden der Månen befinner seg over horisonten. Denne formørkelsen er delvis, det vil si at Månen aldri er fullt inne i helskyggen fra Jorden. Likevel kan formørkelsen ventes å bli et vakkert og svært severdig skue.

Formørkelsen starter kl. 20.24.49 i det den ene siden av Månen beveger seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde befunnet oss på denne delen av Månen, ville vi ha sett at en delvis solformørkelse hadde begynt. For oss på Jorden blir imidlertid lyset på Månen endret så lite at vi ikke merker det. Først når halve Månen er inne i halvskyggen kan vi merke at ”noe” har skjedd med Månen. Dette inntreffer omkring kl. 21 og det er fra da av at formørkelsen kan merkes.

Kl. 21.36.07 begynner Månen å forflytte seg inn i helskyggen fra Jorden og den delvise fasen starter. Det virker nå som om Månen blir ”spist opp” og etter hvert vil det virke som Månen har en stadig mer avtagende fase.

Formørkelsen er på sitt maksimale kl. 23.10.09 og kl. 00.44.16 er den delvise fasen over. Først kl. 01.55 er hele begivenheten slutt.

Mens Månen er inne i helskyggen fra Jorden, treffes den av lys som har beveget seg gjennom Jordens atmosfære der hvor det er soloppgang eller solnedgang. Dermed blir dette lyset gjerne rødlig eller i sjeldnere tilfeller grått. Fargen bestemmes av tilstanden i Jordens atmosfære. Dersom det er mye skyer, røyk, støv eller annen forurensning i de delene der Solen står i horisonten, klarer lite lys å nå Månen og formørkelsen blir mørk og gråaktig. Som regel blir imidlertid formørkelsen vakkert rødlig og meget flott å se på.

Illustrasjonen (laget av Trond Erik Hillestad / astronomi.no ) viser hvordan måneformørkelsene oppstår.

I motsetning til solformørkelser er delvise måneformørkelser sjeldnere enn totale og i Norge forekommer der til sammen tre delvise måneformørkelser mellom 2000 og 2010.

For de som befinner seg i Oslo-området lørdag kveld vil Norsk Astronomisk Selskap ha en markering på Barneøya på Kalvøya der publikum kan få oppleve måneformørkelsen med teleskoper. Begivenheten blir kommentert forløpende under månefesten.

 Se mer informasjon om måneformørkelsen på astronomi.no og om Barneøya og månefesten der.  

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det tid for stjerneskudd og mange har i klarværsperioder allerede sett slike. Grunnen er den årvisse svermen Perseidene som har sitt maksimum rundt 12. august.  Men akkurat i år kan det komme langt kraftigere utbrudd enn vanlig – forskerne er ikke sikre og venter i spenning for ås e hva som skjer.

Hvert å på denne tiden av året farer jordkloden gjennom en langstrakt sky av støvkorn i Solsystemet. Støvet kommer fra kometen Swift-Tuttle som av og til besøker det indre av Solsystemet. Da legger den igjen et bånd med støvkorn. Stort sett er støvet veldig spredt og finfordelt og vanligvis kan vi på mørke, måneløse klarværsnetter langt fra kunstig belysning se inntil 100 meteorer i timen.

Når et støvkorn fra kometen kommer in i atmosfæren, brenner det opp på grunn av luftmotstanden. Fra bakken ser vi en lysende prikk som farer over himmelen og slukner etter et par sekunder – et stjerneskudd. 

Men i år ser det ut til at Jorden vil fare igjennom noen langt tettere støvvbånd og det kan derfor hende at vi får betydelig kraftigere aktivitet. Forskerne er ikke enige, men de mest aktuelle tidene er:

12. august kl. 07.30: En halvtime før og etter dette tidspunktet kan det komme opptil 200 stjerneskudd i timen. Dessverre for oss i Norge er det allerede så lyst at vi neppe vil merke noe. Andre forskere mener denne aktiviteten kan begynne allerede kl. 05, men bli mye svakere. 

12. august rundt kl. 03: Tidspunktet er usikkert og kan kommer opptil flere timer tidligere eller senere. Betydelig økt aktivitet kan oppstå.

Vi kan derfor ikke si sikkert hvor mange stjerneskudd som kommer, men det kan lønne seg å være oppe i sensommernatten for å kikke, siden det kan komme overraskelser! Meteorene ser ut til å strømme ut fra øst-nordøsthimmelen, men ved å kikke omtrent rett opp ser man antagelig flest stjerneskudd.

Dette er den eneste kraftige stjerneskuddsvermen som er synlig fra våre breddegrader mens det er noenlunde varmt i været.

Bildet over ble tatt av Arne Danielsen under en kraftig stjerneskuddsverm i 1998. Uansett vil vi år kunne oppleve inntil 100 meteorer i timen, men for å se mange bør du gå til et mørkest mulig sted, helst langt fra bebyggelse. Øynene må få venne seg til mørket i minst et kvarters tid og du må være litt tålmodig for stjerneskuddene har en tendens til å komme i rykk og napp. Det kan gå flere minutter uten noen og plutselig kommer det 3-4 på bare noen sekunder.

Svermen har sitt maksimum 12. august, men er ganske langvarig. Et mindre antall meteorer har allerede lenge kunne sees og første mange dager etter 12. august er svermen slutt.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende