Tenk deg en kosmisk malstrøm som sluker alt som kommer for nær. I sentrum er det et gigantisk sort hull som tidvis oppfører seg på denne måten. Hullet er for tiden sultende og lite aktivt, men for 300 år siden slukte det enorme mengder med stoff og gjorde at omgivelsene strålte en million ganger sterkere enn de gjør i dag.
Sorte hull er områder der tyngdekreftene har tatt så overhånd at ingenting kan slippe unna, ikke en gang lyset. De aller fleste sorte hullene stammer fra døde stjerner og er noen få mil brede. Men i midten av Melkeveien og de fleste andre galaksene er det et gigantisk hull med fra noen millioner til flere milliarder ganger Solens masse. De trekker så voldsomt på omgivelsene at store gassmengder kan bli suget inn på kort tid.
Stoffet legger seg som en virvlende skive rundt hullet og varmes kraftig opp før gassen forsvinner inn i hullet. Store energimengder frigjøres mens den superhete gassen virvles rundt, og omgivelsene til sorte hull kan være blant de sterkest lysende objektene i Universet.
Superhullet i sentrum av Melkeveien har masse som 4 millioner soler. I dag er dette hullet lite aktivt og mye roligere enn hull som observeres i sentrum av andre galakser. Jo mer masse et hull klarer å sluke, jo mer energi blir strålt ut fra virvelskiven rundt hullet. Hullet er rett og slett sultende og får ikke tak i særlig mye stoff fra omgivelsene. Det finnes sorte hull i andre galakser der omgivelsene sender ut opptil flere milliarder ganger mer energi enn det som skjer i sentrum av Melkeveien.
Men for 300 år siden var situasjonen en helt annen! Observasjoner av områdene i sentrum av Melkeveien over en 11 år lang periode viser at det skjedde noe meget dramatisk der inne for omkring 300 år siden. Store mengder energirik røntgenstrålingen ble sendt ut. Etter 300 år nådde denne strålingen frem til en gass-sky som kalles Sagittarius B2 og ligger 300 lysår fra monsterhullet. Røntgenstrålingen sparket elektroner løs fra atomene i gass-skyen, hvoretter elektronene festet seg igjen men samtidig sendte ut stråling. Det er denne strålingen som er observert fra Jorden og som har avslørt hendelsesforløpet. Fenomenet kalles et lysekko og er sett rundt flere andre fenomener også. Når noe dramatisk har hendt, sprer lys og stråling seg utover i alle retninger og lyser opp skyer av gass som finnes der.
Skyen som ble lyst opp i dette tilfellet er bare 10 lysår bred og vi kan lese av hvordan røntgenstrålingen fra hullet endret seg betydelig i løpet av bare 5 år. På det sterkeste var strålingen en million ganger sterkere enn i dag.
Oppdagelsen viser at hullet i sentrum av Melkeveien er ganske lumskt og kan sluke store mengder stoff når det får sjansen. Vi kan foreløpig ikke vite om det var rester etter en eksplodert stjerne eller en hel stjerne som ble revet i stykker av hullet.
Stjerner som kommer for nær vil nemlig bli revet i filler og kortvarig kunne gi hullet en kraftig foring. Men eksploderende stjerner, supernovaer, slynger også ut mye materiale som kan bli fanget inn av hull som dette.
Superhullet i sentrum av Melkeveien har hatt kraftige utbrudd også flere ganger. I fjor ble det oppdaget at hullet for omkring 50 år siden, men noen år før man fikk røntgenobservatorier i rommet, også hadde et kraftig utbrudd. Men utbruddet for 300 år siden var enda 10 ganger sterkere.
Illustrasjonen ovenfor viser hvordan det kanskje ser ut når superhullet i sentrum av Melkeveien slurper i seg stoff. Gassen blir superhet på vei inn og noe gass spruter ut igjen som kraftige jetstråler. Illustrasjon: Chandra Team.
Her finner du animasjoner som viser dramatikken rundt sorte hull og her kan lese mer om sorte hull, gammaglimt og andre smell i rommet.
av 8 lesere