Norges største astronomiske anlegg og en av de viktigste
rekrutteringskildene til realfagene, trues nå med nedleggelse- i en tid
da samfunnet skriker etter mer realfagskompetanse, større interesse for
disse fagene, mer formidling og med læreplaner som har fått store innslag av astronomi.

Jeg er daglig leder for Solobservatoriet og har i tre år gjort en iherdig innsats for å kjempe mot nedlegginskreftene og forsøke å redde stedet og virksomheten.

Direktør for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Birger Kruse, foreslår for fakultetets styre å avvikle driften ved Solobservatoriet i løpet av 2008. Argumentet er blant annet å spare penger etter å ha fått store budsjettkutt: Nedleggelsen vil imidlertid koste bortimot 4 millioner kroner i 2008! Forslaget kommer etter meget tvilsom saksbehandling og manipulering av Solobservatoriets styre.

Historikk og organisasjon
Solobservatoriet på Harestua ble åpnet 31. mai 1954, rett før den hittil
siste totale solformørkelsen i Norge. Frem til og med 1986 var
observatoriet Norges hovedsatsning på astronomisk forskning og tallrike
forskere har tatt sin doktorgrad der. Stedet økte vår kunnskap om Solen og verdensrommet ganske betraktelig. I denne perioden var stedet eid og drevet av Institutt for teoretisk astrofysikk.

I 1987 ble forskningen på stedet nedlagt fordi andre observasjonssteder
hadde bedre forhold og flere rombaserte observatorier var planlagt eller i
gang. Etter en utredning vedtok kollegiet ved UiO (det øverste organet ved universitetet) at fakultetet skulle overta observatoriet og bruke det til
undervisning, formidling og rekruttering. Dette har blitt gjort siden den
gang og årlig får nå 3000-4000 personer himmelske opplevelser på
Solobservatoriet.

De fleste er skoleklasser og omtrent alle skoleklassene i Hadelandsområdet og mange fra Osloområdet har på ett eller annet tidspunkt vært på Solobservatoriet. For mange skoler, spesielt videregående skoler, er besøket på Solobservatoriet årets høydepunkt.

Stedet ligger høyt (600 moh) og fritt, har fantastisk utsikt og en
fantastisk himmel. Selv uten kikkerter føles verdensrommet nærmere og
mange har reist derifra med stjerner i blikket.

Selv fra steder så langt unna som Jæren og Vesterålen kommer skoleklasser for å få oppleve Universet på Solobservatoriet.

Stedet er fortsatt Norges største astronomiske anlegg og har det største
teleskopet i Nord-Europa. Soltårnet inneholder nemlig et 20 meter høyt
solteleskop. I bygningen ved siden av er en fantastisk spektrograf som har eksepsjonelt potensial for undervisning på videregående nivå og
universitetsnivå.

Solobservatoriet hadde t styre som påså at driften gikk som den skulle,
men ut over det ble det ikke gjort vesentlige endringer fra 1987 til 2004.

Nyorganisering
I januar 2005 overtok jeg som daglig leder etter Ole Peder Sveen som hadde vært daglig leder siden forskningstiden. Ole Peder Sveen hadde vært nødt til å holde på godt over aldersgrensen siden fakultetet somlet med å finne en etterfølger. En av hensiktene med å ansette meg var å øke oppmerksomheten rundt Solobservatoriet og øke tilstrømningen. Dette har lykkes i stor grad og de siste sesongene har det vært stappfullt med besøk, også i helgene.

I tillegg til meg er det i dag fire guider som hjelper til med å ta i mot grupper. I tillegg er det en vaktmester i full stilling (han har fylt 72 år) og
renholdsassistent i 40 % stilling.

I 2005 ble det satt ned et rådgivende styre (opprinnelig ble det kalt bare
"styre", men etter uenighet med Birger Kruse om veien videre omdefinerte han styret til å være "rådgivende") som fikk som hovedoppgave å vurdere stedets fremtid. Fakultetsdirektør Birger Kruse satt selv i dette styret.

Styret nedsatte en arbeidsgruppe som foreslo fire alternativer:
1)        Nedleggelse
2)        Videre drift omtrent som i dag
3)        Utvidelse av driften med flere fagområder
4)        Sterkt utvidet drift

Styret vedtok alternativ 3. Birger Kruse som satt i dette utvalget var
meget fornøyd med resultatet og gledet seg til å fremlegge dette for
fakultetets styre. De skulle alltids klare å finne midler.

Senere ble Solobservatoriets styre innkalt. Et av punktene på dagsordenen var utredningen og fakultetets innstilling til fakultetets styre. Der gikk man plutselig inn for alternativ 2).

Til fakultetsstyremøtet 19. juni, d.v.s. fem uker senere er forslaget, som fremlegges av nettopp fakultetsdirektør Birger Kruse, plutselig å
innlede forhandlinger med vitensentrene for å kvitte seg med ansvaret for Solobservatoriet.

Se
http://www.matnat.uio.no/internt/fakultetet/fakultetsstyre/2006/Sak24.pdf

Etter at denne innkallingen, som i realiteten var en trussel om full
nedleggelse, ble kjent, reagerte medlemmene av Solobservatoriets styre
meget sterkt, ikke minst fordi man fikk kjennskap til saken på meget kort varsel. Etter dette har ikke styret vært innkalt før sist fredag og Birger Kruse har konsekvent gått over til å omtale det som "rådgivende styre". Han snakker om at styret ikke fungerer p.g.a. uenighet mellom ham og styret.

I virkeligheten har han ment en ting som leder av Solobservatoriets styre
og en helt annen ting når han har operert som direktør for fakultetet. Skal medlemmene i styret være enige med Kruse, skal de komme med råd (som han uansett sjelden følger) eller skal de styre driften av Solobservatoriet?

Etter en god del sjonglering, og store trusler om full nedleggelse, ble det i juni 2007 vedtatt at fakultetet skulle jobbe sammen med vitensentrene for å få til en finansiering av realfagsleirskole på Solobservatoriet, i tillegg til den ordinære driften. Det ville dessuten bli omfattende kursvirksomhet for blant annet lærere.

Satsingen skulle ved full drift nesten gå i balanse, men det ville være
nødvendig med engangsinvesteringer i bygg, nybygg og utstyr.

Siden juni 2007 har en gruppe bestående av vitensenter Innlandet, vitensenteret i Oslo, fakultetet og daglig leder arbeidet for å skaffe
midler. Umiddelbart etter styremøtet ble arbeidet satt i gang med full
tyngde. Det gikk imidlertid trått og materiell som var avtalt produsert
senest i august foreligger trolig fortsatt ikke. Jeg sier trolig ikke
fordi jeg de siste ukene har hatt store problemer med å få
kontakt med fakultetet i denne saken. Det er lett å få kontakt med
direktør Birger Kruse, men han kan bare henvise videre til sin underordnede som delvis har vært sykmeldt og delvis ikke har vært tilgj. av andre grunner.

Materiellet var avgjørende for at jeg som daglig leder skulle kunne gjøre mininnsats for saken. Uten materiell kan jeg ikke "selge saken". I begynnelsen av oktober var det meningen av gruppen skulle hatt et stort og bredt anlagt møte for potensielle sponsorer, media og politikere. Fakultetet klarte aldri å bestemme seg for hvor møtet skulle holdes og det er fortsatt ikke holdt.

Fakultetet manglende deltagelse gjorde at vitensentrene ble skeptiske og truet med å trekke seg ut. Etter en del frem og tilbake gjorde de
imidlertid fremstøt overfor noen private aktører. Interessen er stor for
konseptet, men foreløpig har man ikke funnet noen som vil delta i
finansieringen av bygningsmassen. Skoler og andre grupper som har fått
kjennskap til planene har vært veldig begeistret og det er åpenbart at
svært mange ville vært interessert i et slikt tilbud.

Innsatsen som har vært gjort har imidlertid vært temmelig halvhjertet og
etter entusiasmen i begynnelsen kan det virke som fakultetet egentlig ikke har ønsket annet enn full nedleggelse.

Fremgangsmåte

Hver gang det har vært snakk om å legge frem forslag om nedleggelse har saksbehandlingen og møteinnkallingene vært meget spesielle. Sist torsdag kl. 15.15 ble det sendt ut innkalling til medlemmene av Solobservatoriets styre med beskjed om at eneste saken på møtet daageen etter kl. 14.30 ville være Birger Kruses forslag til nedleggelse av Solobservatoriet.

Møtet var forhåndsannonsert, men saksliste og dokumentet som begrunnet forslaget fikk styremedlemmene 23 timer på seg til å vurdere, selv om det var den viktigste saken i Solobservatoriets historie!

Dokumentet var stemplet ?Unntatt offentlighet? og det ble gitt meget klar beskjed om at det først ville bli offentlig mandag 10.12. På slutten av møtet gir Kruse beskjed om at fakultetet skulle sende ut en pressemelding om saken samme ettermiddag, selv om vi hadde fått beskjed om at det var unntatt offentlighet!

Det viser seg senere at pressemeldingen er sendt ut midt under møtet. Det er en kjent sak at bedrifter gjerne sender ut pressemeldinger av negativ karakter fredag ettermiddag for å unngå noe særlig omtale.

Denne typen manipulering har blitt helt vanlig i dette sakskomplekset.

Merkelig prioritering
Det er et ytterst merkelig signal å legge ned et av de viktigste tiltakene
for å rekruttere ungdom til realfagene, informere almenheten om
verdensrommet og gi lærere opplæring i en tid da Regjeringen har bestemt at det skal satses for alvor på realfag.

Over 50 000 elever og andre har fått sitt første spennende møte med
Universet på Solobservatoriet og mange aktive studenter på Blindern har
fått sin inspirasjon der oppe.

I skoleverket har verdensrommet fått langt større plass i læreplanene og
mange lærere og lærerhøgskoler kommer til Solobservatoriet for å få
videreopplæring. Alternativer finnes knapt.

Internasjonale undersøkelser viser at over 90 % av ungdommene som velger å fordype seg i realfag har fått sin inspirasjon fra astronomi eller romfart på en eller annen måte. I stedet for å bygge ned stedet, burde det derfor virkelig vært satset.

Se
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/realfag_0301/realfag.html

http://www.astro.uio.no/ita/artikler/skolen.html

Man begrunner forslaget om å legge ned Solobservatoriet også med stramme budsjettkutt i 2008. Fakultetet vil ha en utgift på minst 600 000 kroner til lønn etc. hvert år. Sannsynligvis vil driften nesten kunne gå i
balanse etter hvert og på kort sikt er det også en økonomisk katastrofe å rive stedet.

Lønnsutgiftene vil vanskelig unngås også i 2008. Nedleggelse krever
fullstendig riving av dette historiske landemerket på hadelandsåsen. Dette vil koste minst 3,5 millioner kroner. Penger som ikke finnes noe sted og som vil gjøre balansen i 2008-budsjettet til fakultetet enda dårligere.

I 2009 er det verdens internasjonale astronomiår som også i Norge vil bli
sterkt markert. Signalet med å legge ned Norges viktigste astronomiske anlegg året før astronomiåret vil garantert bli lagt merke til!

Ville det ikke være bedre å utsette endringer ett eller to år og bruke mer
tid på å skaffe finansiering? Dette vil også gi langt bedre økonomi. Gjennom hele saksgangen har det virket som det overordnede målet til
fakultetsdirektør Birger Kruse har vært å få lagt ned Solobservatoriet.
Dette ble uvanlig tydelig helt på slutten av møtet i Solobservatoriets
styre siste fredag. Kruses underordnede spurte Kruse, uten å ha diskutert dette med ham på forhånd, om det ikke ville vært perfekt om noen tok over Solobservatoriet slik at fakultetet ikke lenger ble belastet med utgifter og administrasjon. Kruse svarte unnfallende at han var ikke
overbevist om at det ville være greit …

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende