Det kommende året vil bli begivenhetsrikt både på himmelen og i verdensrommet. Vi får en total måneformørkelse, en stor solformørkelse og flere stjerneskuddsvermer. To meget viktige romprosjekter har også milepæler: Romobservatoriet Planck skytes opp og romsonden Phoenix kommer frem til Mars for å lete etter liv.

Året som har gått har bydd på en total måneformørkelse (i mars) og flere flotte stjerneskuddsvermer. Det var imidlertid to kometer som dominerte begivenhetene på himmelen. Ingen av dem var ventet, men i begynnelsen av januar dukket McNaught opp og ble den mest lyssterke kometen på 41 år. En kort stund var den til og med synlig i fullt dagslys. Fra sydligere breddegrader kunne man se den da den hadde utviklet en eksepsjonelt flott hale. Se

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/mcnaught_0107/mcnaught_0107.html 

I oktober eksploderte så komet 17P/Holmes og ble en million ganger mer lyssterk på bare noen timer. En lang periode var den lett synlig med øynene og fortsatt kan den skimtes fra helt mørke steder. Etter to uker var kometen større i utstrekning enn Solen! En så voldsom eksplosjon har aldri tidligere blitt observert på en komet.

En rekke vitenskapelige oppdagelser ble gjort, ikke minst av usedvanlig sterke supernovaer (se http://www.bangirommet.no/pages/news/080507_Supernova.html og

http://www.bangirommet.no/pages/news/130507_Gammaglimt.html) og fenomener på Solen. Se artikler på for eksempel www.astronomi.no.

Formørkelsenes år

I 2008 får vi tre formørkelser, hvorav to blir skikkelig spektakulære. Showet starter natt til 21. februar når Månen forsvinner inn i jordskyggen og blir totalt formørket. Formørkelsen går gjennom flere faser, men totaliteten varer i nesten 50 minutter fra 04.01 til 04.51. Totale måneformørkelser er ofte meget vakre. For mer informasjon om dette høydepunktet se http://www.astronomi.no/maane210208.html 

Den 30. juni 1954 opplevde man den siste totale solformørkelsen på norsk område. I år får vi den neste – den 1. august forsvinner Solen helt bak Månen sett fra Kvitøya på Svalbard. På resten av Svalbard (og i Longyearbyen) blir Solen nesten helt borte og på fastlandet blir det en stor delvis formørkelse. I Frognerparken vil det bli et stort arrangement med live overføring fra totalitetssonen og det vil bli webcast på nettstedet astronomi.no..

Se http://www.astronomi.no/sol010808/sol010808.html

Illustrasjonen over viser hvordan formørkelsen ved klarvær ville sett ut fra Kvitøya på Svalbard.

På kvelden den 16. august blir Månen delvis formørket. Fenomenet er langt mindre iøynefallende enn den totale formørkelsen i februar, men kan sees fra store deler av landet. Den delvis fasen varer fra 21.36 til 00.44 natt til 17. august. Fordi det er en ganske ”dyp” delvis formørkelse, er det sannsynlig at Månen kan bli delvis rødfarget.

Stjerneskudd

Vi får tre stjerneskuddsvermer som blir verdt å få med seg. Det årlige himmelske nyttårsfyrverkeriet Kvadrantidene går av stabelen 3. og 4. januar med maksimum rundt 07.40 den 4. januar. Med andre ord er det etter midnatt, natt til 4. januar at vi kan se flest meteorer. Det kan være mulig å se opptil 2-3 meteorer i minuttet dersom du er på et mørkt sted og har vennet øynene til mørkt. Månefasen er i år gunstig slik at himmelen blir mørk.

Alle disse svermene er årvisse, selv om aktiviteten kan variere noe fra år til år. Her kan du lese om Kvadrantidene i 2004:

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kvadrantidene_2004/kvadrantidene_2004.html

I august får vi svermen Perseidene. Den er ganske sterk, varer i mange dager og kan sees mens det ofte er behagelig varmt selv nattestid. Svermen har maksimum rundt 12. august. August ser derfor ut til å bli en aktiv måned på himmelen i 2008!

I midten av desember har svermen Geminidene sitt maksimum. Denne svermen varer også i mange dager og gir oss enkelte virkelig sterke stjerneskudd hvert år. Maksimum er 13. desember, på Lucia-dagen.

Utforskning av rommet

Innenfor romforskning skjer det nå svært mye. Det er en rekke sonder på Mars, i bane rundt Venus, Saturn og ellers rundt omkring i Solsystemet. Oppdateringer og bilder finnes på www.astronomi.no.

Men to prosjekter ser ut til å bli spesielt interessante:

31. juli sendes romobservatoriet Planck opp for å utforske Universets opprinnelse, utvikling og fremtid. Prosjektet er uhyre spennende fordi det de siste årene har skjedd en rekke oppsiktsvekkende oppdagelser innenfor dette området. Prosjektet har sterk norsk deltagelse.

Den 4. august 2007 ble den amerikanske romsonden Phoenix sendt opp mot Mars. Den lander i et arktisk sletteland på Mars den 25. mai 2008 og skal lete etter mulig liv eller spor av liv. Oppdagelsene av flytende vann og interessante gasser på Mars de siste par årene har gjort det uhyre spennende å søke etter livsformer på denne planeten som i dag tilsynelatende er knusktørr og øde. Se

http://www.astro.uio.no/ita/artikler/tema/Phoenix/Phoenix.html

Her  lander Phoenix i de arktiske områdene på Mars for å lete etter liv. Illustrasjon: NASA/JPL

Men det dukker stadig opp overraskelser. I 2007 var det kometer, i 2008 kan det bli andre fenomener. Vi kjenner imidlertid allerede nå til to mulige hendelser: To asteroider skal i slutten av januar passere nær henholdsvis Jorden og Mars. Det er faktisk en mulighet for at

Mars blir truffet. Disse asteroide-beskytningene kan du lese mer om her: http://www.bangirommet.no/pages/news/281207_astkrasj.html

Vurdert til: av 107 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I slutten av januar inntreffer to uvanlige nærpasseringer av asteroider. Først vil den 400 meter store asteroiden 2007 TU24 suse forbi Jorden på 1,4 ganger Månens avstand. Dette skjer 29. januar og avstanden er så liten at objektet kan sees i kikkerter mens det tydelig forflytter seg mellom stjernene. Dagen etter er det en sjanse på 1:25 for at en 50 meter stor asteroide skal kollidere med Mars. Dette vil i tilfelle være en helt unik hendelse som aldri tidligere er observert! Det vil være en 1000-årshendelse. Merk at sjansen for treff i går ble oppgradert fra 1:75 til helt usedvanlige 1:25, eller 3,9 %.

Du kan lese mer om den mulig unike hendelsen nedenfor og på www.bangirommet.no der utviklingen vil bli fulgt meget nøye.

Det er flere millioner asteroider i Solsystemet. Mens de aller fleste befinner seg i baner mellom planetene Mars og Jupiter, er det noen få tusen som tidvis kommer innover mot jordbanen og en eller annen gang kan komme nær vår planet. Asteroidene beveger seg med svært store hastigheter i forhold til Jorden og har derfor enorm bevegelsesenergi. Opp gjennom Jordens historie har en rekke slike forvokste steinblokker kræsjet med planeten vår. De mest kjente kollisjonene fant sted for 65 millioner år siden (blant annet ble dinosaurene utryddet), 200 millioner år siden (en stor utryddelse av dyrearter) og 251 millioner år siden (den verste hendelsen i Jordens nyere historie, se http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/krater_0606/krater_0606.html)

 Illustrasjonen (Don Davis/NASA) viser asteroiden som for 65 millioner år siden traff Jorden, utryddet dinosaurene og gjorde det mulig for pattedyrene å utrvikle seg til blant annet oss mennesker.

Men også i nyere tid har nedslag funnet sted. I Arizona i USA finnes et 1,25 km bredt og 160 meter dypt krater som oppstod for 49 000 år siden da en 45 meter stor metallklump traff bakken. 30. juni 1908 ble Sibir rammet av en enorm eksplosjon. Årsaken var et legeme, kanskje en liten komet, som kom inn i atmosfæren og eksploderte med en kraft som mange atombomber. 2000 kvadratkilometer med skog ble blåst ned og selv i London, mange tusen kilometer unna denne såkalte Tunguska-hendelsen, kunne trykkbølgen observeres med barometre.

I juli 1994 traff 22 biter av en komet kjempeplaneten Jupiter og forårsaket ekstreme eksplosjoner og digre støvringer. De største av disse var like store som Jorden!

Det foregår intense søk etter asteroider som kan komme på kollisjonskurs med Jorden. Dersom de oppdages tidlig nok, er det mulig å endre banen slik at de bommer på oss.

Planeter beskytes i januar

I slutten av januar ligger både Jorden og Mars i skuddlinjen. Først passerer den 400 meter store asteroiden 2007 TU24 på 1,4 ganger Månens avstand, eller 540 000 kilometer. Dette er en meget betryggende avstand og det er overhodet ingen fare for kollisjon. Men asteroiden er såpass stor og passeringen skjer såpass nære at objektet kan sees i en stjernekikkert mens det sklir mellom stjernene i stjernebildet Cassiopeia. For ordens skyld: Dersom denne asteroiden hadde truffet Jorden, ville den ødelagt et område på størrelse med Sør-Norge. Men det vil altså ikke skje.

Dagen etter, 30. januar, kommer den 50 meter store asteroiden 2007 WD5 meget nær planeten Mars. Objektet har bare blitt observert i en drøy måned og utifra disse dataene fører banen asteroiden nærmere Mars enn 45 000 kilometer. Det er faktisk en sjanse på 1:25 for at objektet skal kollidere med Mars. I så fall blir hendelsen av omtrent samme størrelse som Tunguska-hendelsen i Sibir i 1908. Men på Mars er det veldig tynn atmosfære. Det betyr at nesten all bevegelsesenergien er bevart når objektet slår inn i overflaten på Mars. Det vil oppstå et intenst lysglimt og et krater som er omtrent en kilometer bredt.

Illustrasjonen øverst viser hvor asteroiden kan passere den 30. januar. NASA

Hendelsene vil i tilfelle kunne observeres fra Jorden og ikke minst fra romsondene på og rundt Mars. Det er imidlertid godt mulig at forbedrede observasjoner viser at objektet ikke kommer på kollisjonskurs selv om det utvilsomt vil passere veldig nær Mars. I dagene og ukene som kommer vil det bli meget spennende å følge utviklingen. En eventuell kollisjon med Mars vil være unik – noe lignende har aldri tidligere blitt observert. Kollisjonene på Jupiter i 1994 fant sted på en gassplanet.

Passeringen av Mars skjer dessuten mens planeten er ganske nær Jorden og er derfor uvanlig lett å observere fra bakken. Eksplosjonsenergien vil være omtrent 3 megatonn, svarende til 190 Hiroshima-bomber.

Et eventuelt nedslag vil finne sted ca. kl. 11.56 norsk tid. Himmelen er da lys i Norge og Mars står lavt i nordøst. Hendelsen vil imidlertid bli fulgt svært nøye fra bakken og fra rommet og vi vil få en rekke bilder. Følg med for oppdateringer på www.bangirommet.no. Der finner du også mange lenker til mer informasjon, animasjoner og annet stoff om denne hendelsen som kan bli virkelig spektakulær!

Mer spenning!

Uansett har vi mer spenning i vente. Fredag 13. april 2029 passerer den 320 meter store asteroiden Apophis bare 30 000 kilometer fra Jorden – nærmere enn TV-satellittene. I vår del av verden kommer trolig hundrevis av millioner mennesker til å følge den vesle prikken som sklir mellom stjernene – vår skjebnestein. På grunn av nærpasseringen vil nemlig banen bli endret og neste gang Apophis nærmer seg oss, 13. april 2036, er det en ørliten fare for kollisjon. Det ser i tilfelle ut til at den kan dundre inn et sted mellom Japan og Sør-Amerika, men faren er altså veldig liten.

Uansett er det nok sannsynlig at man vil sende ut romfartøyer for å endre banen. Dette må avgjøres senest i 2021 og vil være en viktig test i et forsvarssystem for Jorden – vi er den første generasjonen skapninger på denne kloden som kan beskytte planeten mot trusler fra rommet!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle som interesserte i verdensrommet får i år en skikkelig julegave. Grytidlig julaftens morgen passerer nemlig planeten Mars bak Månen. Samtidig er Mars på det aller nærmeste og flotteste. Mars har en avlang bane og beveger seg saktere rundt Solen enn det Jorden gjør. Dermed passerer Mars spesielt nær oss med et par års mellomrom. I år skjer dette 18. desember da Mars er ”bare” 88 millioner kilometer fra Jorden. Så nær kommer den ikke igjen før i 2016.

På kveldene ser vi nå Mars som en flott, rød flekk på østhimmelen. Lysstyrken øker fortsatt frem mot 18. desember og med en stjernekikkert er det mulig å se overflatedetaljer på den vesle planeten – diameteren til Mars er bare halvparten av Jordens. I løpet av natten flytter Mars seg mot sør og på morgenkvisten står den i vest. Og det er derfor mot vest vi må kikke for å få med oss planetens forsvinning på julaften.

Mens Mars er nærmest oss er den mer lyssterk enn Sirius og dermed nest etter Månen nattehimmelens klareste objekt .

Gjemselen finner sted mellom 04 og 05, men den nøyaktige tiden varierer fra sted til sted. Se www.astronomi.no for lokale tider!

Denne såkalte okkultasjonen er forholdsvis sjelden og det er noen år siden vi fra Norge sist kunne se Mars gjemme seg bak Månen. Enda mer uvanlig er det at dette skjer mens Mars er så nær Jorden og dermed så stor og lyssterk.

Planet i julefarger

Mars er tydelig rød. Med øynene ser vi den som en rød flekk på nattehimmelen, mens den i en kikkert blir en rustrød skive. Årsaken er at Mars faktisk er dekket av rust. Dette ser vi lett på de utallige bildene som er returnert til Jorden av romsonden Mars Express (i bane rundt planeten) og robotkjøretøyene Spirit og Opportunity.

På www.astronomi.no kan du se både de ferskeste bildene med de siste oppdateringene på sondenes gjøremål og bildearkivet fra hele oppholdet på og ved Mars.

Månen er derimot grå og veldig lite fargerik. Kontrasten til Mars vil derfor bli stor når planeten passerer inn bak Månen og når den kommer frem igjen. I en kikkert vil det faktisk se ut som om Månen har fått en rød vorte. Men det gjelder å kikke raskt, for allerede etter et halvt minutt har Mars forsvunnet bak Månen. Den bruker akkurat like kort tid på å komme helt tilsyne igjen.

Det går noen år mellom hver gang en planet passerer bak Månen og vi får en såkalt okkultasjon. Dette skjer enda litt sjeldnere for planeten Mars. Men i år er Mars uvanlig nær Jorden og dermed spesielt lyssterk mens den gjemmer seg. Ikke før i 2016 kommer Mars til å være nærmere oss enn nå.

Kombinasjonen av en uvanlig lyssterk Mars og en okkultasjon er svært sjelden. Det kan derfor sterkt anbefales å forsøke å få med seg dette uvanlige skuet! Fenomenet sees best i en kikkert siden Mars drukner i månelyset når den står nær måneranden.

Illustrasjonen over viser hvordan fenomenet vil arte seg fra Oslo når Mars gjemmer seg bak Månen grytidlig om morgenen på julaften. Illustrasjon: Astronomi.no/Knut  Jørgen Røed Ødegaard

Nyhetsmeldinger på sms om hendelser som dette og andre viktige begivenheter kan man få her.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et par dager siden skrev jeg om en ny lydbok som jeg har kommet med i høst. Men undertegnede og familien har utfoldet oss mer på bokfronten. Jeg skulle ha skrevet om det for lenge siden, men måtte prioritere å prøve å redde Solobservatoriet, se tidligere innlegg.

Hvordan ville det være å få oppleve en tur langt ut verdensrommet til et annet solsystem og en helt fremmed planet sammen med skapninger ingen jordboere tidligere har sett? I boken ”81 lysår hjemmefra” opplever 11-åringen Trym nettopp dette.

En vårdag i 2004 fikk jeg besøk på mitt kontor av en dame som ønsket å stille meg noen spørsmål rundt et bokmanus hun holdt på å fullføre. Møtet var avtalt å skulle vare i en halv time, men ble fem og en halv time langt før vi klarte å fullføre! Manuset var fascinerende, men kjemien stemte også og noen måneder senere fikk jeg "ja" fra Anne Mette i Frognerparken mens Venus passerte foran Solen.

Etter hvert ble det også bok av manuset – en bok jeg naturligvis har et helt spesielt forhold til! Boken er spennende – 11-åringen Trym og hans venner opplever skumle hendelser i de mørke og dype skogene inntil Trym forsvinner ut i rommet sammen med Plutox og Blazar. Underveis opplever de blant annet planeter og kometer.

Tilbake på Jorden står vennene og faktisk en hel verden rådville. Boken inneholder mange fascinerende og underlige astronomiske fakta, men lar dessuten leseren begynne å fundere over spørsmålet om liv i rommet – vår tids aller største og viktigste vitenskapelige spørsmål.

Vi får oppleve hvordan det kanskje kan arte seg dersom vi en gang i fremtiden skulle få kontakt med noen der ute.

Nå har boken kommet i helt ny drakt med tittelen ”81 lysår hjemmefra” og har samtidig kommet som lydbok, lest av Nils Ole Oftebro. Den egner seg for barn fra 6-14 år, men det kan nok hende at også de som leser for de minste kan like den …

Du kan lese mer om boken og lydboken på www.bangirommet.no og www.astrobutikken.no.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lørdag 22. desember er årets mørkeste dag på den nordlige halvkule. Denne dagen er det vintersolverv. Kl. 07.08 "snur" Solen og den beveger seg deretter gradvis høyere opp på himmelen sett fra våre bredder. Det betyr at Solen har sin sydligste posisjon på himmelen. I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni.

Ved polarsirkelen står Solen i horisonten og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover, menførst 15. januar kan Solen igjen sees fra Tromsø-området. Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 7 minutter lenger og i Trondheim 11 minutter lenger frem til årsskiftet.

Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er
ute.

Les mer om dette her:

http://www.bangirommet.no/pages/news/201207_solverv.html

Det skjer ellers en del på himmelen nå rett før jul: 

Julestjernen

I år har vi hele tre kandidater til julestjerne. På kveldene står Mars som en flott rød flekk på kveldshimmelen, mot øst. Selv om den har julefarge og er meget lyssterk, gjør vel fargen at den ikke helt oppfattes som noen julestjerne.

Mars var nylig uvanlig nær Jorden, men vil være flott og lyssterk en god stund fremover.

På morgenkvisten lyser Venus intenst i østlig retning. Den er faktisk synlig til himmelen har blitt ganske lys. Men Venus som dette er, burde vært synlig på kvelden for å være en ekte "julestjerne".

Da har vi igjen bare en kandidat, nemlig Sirius. Den funkler sterkt lavt på himmelen mot sør om kveldene. Dens lave høyde gjør at urolig luft får dentil å blinke i alle farger.

En mulig forklaring på den ekte, opprinnelige julestjernen finner du her:

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/betlehem_0103/betlehem_0103.html

Mange spør meg for tiden om råd i forbindelse med kjøp av stjernekikkert. Da anbefaler jeg å kikke her:

http://www.astro.uio.no/ita/faq/metoder/kikke03.html

Der finner du også noen importører. På www.astrobutikken.no er det en del annet astronomisk utstyr, bøker og meteoritter.

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Universet er fantastisk fascinerende og vi lever i tillegg i astronomiens gullalder. Omtrent daglig får vi inn spektakulære oppdagelser og bilder som vi tidligere knapt kunne drømme om. For en astronom som meg er det derfor vanskelig å unngå å være begeistret.

Tidligere har jeg presentert mye av det spektakulære materialet i bokform (for eksempel boken ”Bang! Kollisjoner og eksplosjoner i verdensrommet” som jeg tidligere har skrevet om) på bloggen. Men det er også morsomt å kunne bruke stemmen til å fortelle. Nå har jeg lest inn en lydbok om verdensrommet på to CD-er, nemlig ”Universet på 148 minutter”.

På denne tiden får lytterne oppleve merkelige, spektakulære og voldsomme fenomener i rommet og ikke minst de formidable avstandene og dimensjonene. Vi starter i de nærmeste omgivelsene, reiser gjennom Solsystemet, opplever eksplosjoner på Solen, besøker underlige måner og rare verdener blant gass-planetene og utforsker isklodene ytterst mot uendeligheten.

Etter å ha sett nærmere på de kolossale distansene, fyker vi ut i stjernemylderet og opplever små og store smell og ikke minst søsken-krangling blant stjerner.

Hvordan oppstod det hele? Hva var før Big Bang! Hvordan vil det ende? Dette er blant spørsmålene jeg oftest får når jeg er ute og holder foredrag. I ”Universet på 148 minutter” forsøker jeg å forklare hva vi vet om disse spørsmålene i dag.

Aldri tidligere har astronomer fått så mye spennende informasjon på så kort tid som i dag. Vi har meget kraftige teleskoper både på bakken og i rommet. Vi overvåker Solen kontinuerlig, har farkoster som kjører rundt på Mars og gir oss eventyrlige bilder av denne planeten som på samme tid er både fremmedartet og lik Jorden og vi har fått prøver av en komet, Solen og andre himmellegemer.

Universet er både svært forutsigelig og svært uforutsigelig. Vi kan forutsi formørkelser flere hundre tusen år inn i fremtiden, men fantastiske kometer og supernovaer kan plutselig dukke opp uten forvarsel. Komet McNaught i januar i år og 17P/Holmes som eksploderte i slutten av oktober er ferske eksempler. Dette gjør astronomi uhyre spennende!

På www.bangirommet.no og www.astrobutikken.no kan du lese mer om lydboken og andre bøker jeg har skrevet.

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utover høsten har Mars kommet stadig nærmere Jorden og blitt mer og mer lyssterk. Til natten er den aller nærmest – faktisk vil den ikke være nærmere før i 2016!

Avstanden er likevel 88 millioner kilometer, omtrent halvparten av avstanden mellom Jorden og Solen og 2200 ganger Jordens omkrets!

Mars er for tiden det klareste objektet på nattehimmelen etter Månen og litt mer lyssterk enn himmelens sterkeste stjerne, Sirius. Dersom du bruker en stjernekikkert på Mars, vil du kunne skimte detaljer. Planeten er halvparten så stor i diameter som Jorden, så det er ikke mange ting vi kan se på 88 millioner kilometers avstand. Ved polene er det hvite iskalotter og ellers kan også lyse og mørke områder sees.

Jeg kommer snart tilbake med mer stoff om Mars, for grytidlig julaften morgen passerer Mars bak Månen. Dette er en ganske sjelden og veldig severdig begivenhet! Du kan forøvrig få varsling om slike begivenheter på sms ved å registrere deg på www.astronomi.no.

Bildet over viser Mars sett med romteleskopet Hubble da planeten var relativt nær Jorden i 2001.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den siste uken har det vært skrevet mye om Solobservatoriet på Harestua som har vært truet med nedleggelse. Det var derfor stor spenning til hvilkne skjebne fakultetsstyret (Mat. Nat-fakultetet) ville bestemme for Norges største astronomiske anlegg.

Fakultetsstyret vedtok å legge ned sin aktivitet ved Solobservatoriet på Harestua i løpet av 2008.

For en uke siden foreslo fakultetets ledelse å legge ned driften ved Solobservatoriet. Forslaget møtte protester fra mange hold – det har vært henvendelser fra lokale kommuner, regionråd, Oppland fylke, svært mange amatørastronomer, privatpersoner, skoler og mange andre.

Fakultetet har de siste årene helt tydelig forsøkt meget sterkt å komme ut av eierforholdet til Solobservatoriet. Mange ting kan sies om fremleggelsen av saken både i sakspapirene, overfor Solobservatoriets ”styre” og muntlig på fakultetsstyremøtet i dag. For eksempel: Sist torsdag vedtok Lunner kommunestyre, som ikke akkurat flommer over med midler, å bevilge 150 000 for Solobservatoriet i 2008. Dette ble ikke nevnt med ett ord på møtet. Tvert i mot ble det antydet at de lokale myndighetene ikke hadde intensjon om å gå inn med midler.

Men det ble en meget vesentlig endring i forhold til det opprinnelige forslaget: Avviklingen skal skje i løpet av 2008 og den skal gjelde universitetets aktivitet. Det understrekes at det dermed åpnes for at andre parter kan komme på banen og enten videreføre dagens aktiviteter eller sette i gang nye aktiviteter.

Man vil ha 2008 på seg til å få på plass dette, men fakultetets ledelse vil påse at det er progresjon. Sett utenfra vil dette være en måte for fakultetet å unngå å pådra seg utgifter på 2,5 – 4 millioner som en total avvikling og pliktig riving vil innebære.

Det er nå å håpe at det spillerommet fakultetet har åpnet for gjør det mulig å drive stedet videre på en interessant måte.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fredag kveld og natt til lørdag kan vi se uvanlig mange stjerneskudd som farer over himmelen. Dette er den årvisse svermen Geminidene som i år er ekstra gunstig. Svermen skyldes at Jorden i sin bane rundt Solen passerer gjennom bånd med støvpartikler som ligger igjen etter asteroiden 3200 Phaeton.

Hvert år opplever vi flere perioder med ekstra mange stjerneskudd. De mest aktive er Perseidene i august, Geminidene i midten av desember og Kvadrantidene i begynnelsen av januar. De fleste svermene skyldes støvbånd som ligger igjen etter kometer – det er rett og slett de sterkt fortynnede komethalene vi farer gjennom. Dette er ikke tilfelle med Geminidene, for disse partiklene kommer fra asteroiden 3200 Phaeton.

Det er to muligheter – enten har asteroiden kollidert med noe som har blåst materiale ut i rommet, eller asteroiden har en gang vært en komet. Fordi banen er svært avlang slik kometbaner pleier å være, er kometteorien mest sannsynlig.

Støvkorn og ildkuler

På mørke steder kan vi vente flere titalls stjerneskudd, meteorer, per time og noen av disse kan bli ganske kraftige. Stjerneskuddene skyldes støv- og sandkorn som kommer inn i atmosfæren med omkring 160 000 km/t og brenner opp på grunn av friksjonen i atmosfæren. Noen få partikler er større og gir ildkuler med hale etter: Nesten hvert år er det en og annen oppsiktsvekkende kraftig meteor fra Geminidene.

Meteorene ser ut til å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene, Gemini – derav navnet Geminidene. I år er det ikke noen forstyrrende måne og aktiviteten er ventet å bli ekstra stor. Det lønner seg å stå på et mørkt sted, lengst mulig unna kunstig belysning og dessuten la øynene venne seg til mørket en stund.

Størst aktivitet er ventet etter midnatt siden vi da befinner oss på den siden av Jorden som soper opp støvpartikler.

Åpen kveld på Solobservatoriet

I tillegg til stjerneskuddene kan man oppleve Mars som for tiden er uvanlig nær Jorden og derfor spesielt flott, kometen Holmes som hadde en rekordartet eksplosjon i høst og en rekke andre objekter.

Veibeskrivelse:

Rv. 4 mot Harestua. Følg deretter skilting mot Bjørgeseter, Ved Bjørgeseter er det skiltet mot Solobservatoriet.

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norges største astronomiske anlegg og en av de viktigste
rekrutteringskildene til realfagene, trues nå med nedleggelse- i en tid
da samfunnet skriker etter mer realfagskompetanse, større interesse for
disse fagene, mer formidling og med læreplaner som har fått store innslag av astronomi.

Jeg er daglig leder for Solobservatoriet og har i tre år gjort en iherdig innsats for å kjempe mot nedlegginskreftene og forsøke å redde stedet og virksomheten.

Direktør for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Birger Kruse, foreslår for fakultetets styre å avvikle driften ved Solobservatoriet i løpet av 2008. Argumentet er blant annet å spare penger etter å ha fått store budsjettkutt: Nedleggelsen vil imidlertid koste bortimot 4 millioner kroner i 2008! Forslaget kommer etter meget tvilsom saksbehandling og manipulering av Solobservatoriets styre.

Historikk og organisasjon
Solobservatoriet på Harestua ble åpnet 31. mai 1954, rett før den hittil
siste totale solformørkelsen i Norge. Frem til og med 1986 var
observatoriet Norges hovedsatsning på astronomisk forskning og tallrike
forskere har tatt sin doktorgrad der. Stedet økte vår kunnskap om Solen og verdensrommet ganske betraktelig. I denne perioden var stedet eid og drevet av Institutt for teoretisk astrofysikk.

I 1987 ble forskningen på stedet nedlagt fordi andre observasjonssteder
hadde bedre forhold og flere rombaserte observatorier var planlagt eller i
gang. Etter en utredning vedtok kollegiet ved UiO (det øverste organet ved universitetet) at fakultetet skulle overta observatoriet og bruke det til
undervisning, formidling og rekruttering. Dette har blitt gjort siden den
gang og årlig får nå 3000-4000 personer himmelske opplevelser på
Solobservatoriet.

De fleste er skoleklasser og omtrent alle skoleklassene i Hadelandsområdet og mange fra Osloområdet har på ett eller annet tidspunkt vært på Solobservatoriet. For mange skoler, spesielt videregående skoler, er besøket på Solobservatoriet årets høydepunkt.

Stedet ligger høyt (600 moh) og fritt, har fantastisk utsikt og en
fantastisk himmel. Selv uten kikkerter føles verdensrommet nærmere og
mange har reist derifra med stjerner i blikket.

Selv fra steder så langt unna som Jæren og Vesterålen kommer skoleklasser for å få oppleve Universet på Solobservatoriet.

Stedet er fortsatt Norges største astronomiske anlegg og har det største
teleskopet i Nord-Europa. Soltårnet inneholder nemlig et 20 meter høyt
solteleskop. I bygningen ved siden av er en fantastisk spektrograf som har eksepsjonelt potensial for undervisning på videregående nivå og
universitetsnivå.

Solobservatoriet hadde t styre som påså at driften gikk som den skulle,
men ut over det ble det ikke gjort vesentlige endringer fra 1987 til 2004.

Nyorganisering
I januar 2005 overtok jeg som daglig leder etter Ole Peder Sveen som hadde vært daglig leder siden forskningstiden. Ole Peder Sveen hadde vært nødt til å holde på godt over aldersgrensen siden fakultetet somlet med å finne en etterfølger. En av hensiktene med å ansette meg var å øke oppmerksomheten rundt Solobservatoriet og øke tilstrømningen. Dette har lykkes i stor grad og de siste sesongene har det vært stappfullt med besøk, også i helgene.

I tillegg til meg er det i dag fire guider som hjelper til med å ta i mot grupper. I tillegg er det en vaktmester i full stilling (han har fylt 72 år) og
renholdsassistent i 40 % stilling.

I 2005 ble det satt ned et rådgivende styre (opprinnelig ble det kalt bare
"styre", men etter uenighet med Birger Kruse om veien videre omdefinerte han styret til å være "rådgivende") som fikk som hovedoppgave å vurdere stedets fremtid. Fakultetsdirektør Birger Kruse satt selv i dette styret.

Styret nedsatte en arbeidsgruppe som foreslo fire alternativer:
1)        Nedleggelse
2)        Videre drift omtrent som i dag
3)        Utvidelse av driften med flere fagområder
4)        Sterkt utvidet drift

Styret vedtok alternativ 3. Birger Kruse som satt i dette utvalget var
meget fornøyd med resultatet og gledet seg til å fremlegge dette for
fakultetets styre. De skulle alltids klare å finne midler.

Senere ble Solobservatoriets styre innkalt. Et av punktene på dagsordenen var utredningen og fakultetets innstilling til fakultetets styre. Der gikk man plutselig inn for alternativ 2).

Til fakultetsstyremøtet 19. juni, d.v.s. fem uker senere er forslaget, som fremlegges av nettopp fakultetsdirektør Birger Kruse, plutselig å
innlede forhandlinger med vitensentrene for å kvitte seg med ansvaret for Solobservatoriet.

Se
http://www.matnat.uio.no/internt/fakultetet/fakultetsstyre/2006/Sak24.pdf

Etter at denne innkallingen, som i realiteten var en trussel om full
nedleggelse, ble kjent, reagerte medlemmene av Solobservatoriets styre
meget sterkt, ikke minst fordi man fikk kjennskap til saken på meget kort varsel. Etter dette har ikke styret vært innkalt før sist fredag og Birger Kruse har konsekvent gått over til å omtale det som "rådgivende styre". Han snakker om at styret ikke fungerer p.g.a. uenighet mellom ham og styret.

I virkeligheten har han ment en ting som leder av Solobservatoriets styre
og en helt annen ting når han har operert som direktør for fakultetet. Skal medlemmene i styret være enige med Kruse, skal de komme med råd (som han uansett sjelden følger) eller skal de styre driften av Solobservatoriet?

Etter en god del sjonglering, og store trusler om full nedleggelse, ble det i juni 2007 vedtatt at fakultetet skulle jobbe sammen med vitensentrene for å få til en finansiering av realfagsleirskole på Solobservatoriet, i tillegg til den ordinære driften. Det ville dessuten bli omfattende kursvirksomhet for blant annet lærere.

Satsingen skulle ved full drift nesten gå i balanse, men det ville være
nødvendig med engangsinvesteringer i bygg, nybygg og utstyr.

Siden juni 2007 har en gruppe bestående av vitensenter Innlandet, vitensenteret i Oslo, fakultetet og daglig leder arbeidet for å skaffe
midler. Umiddelbart etter styremøtet ble arbeidet satt i gang med full
tyngde. Det gikk imidlertid trått og materiell som var avtalt produsert
senest i august foreligger trolig fortsatt ikke. Jeg sier trolig ikke
fordi jeg de siste ukene har hatt store problemer med å få
kontakt med fakultetet i denne saken. Det er lett å få kontakt med
direktør Birger Kruse, men han kan bare henvise videre til sin underordnede som delvis har vært sykmeldt og delvis ikke har vært tilgj. av andre grunner.

Materiellet var avgjørende for at jeg som daglig leder skulle kunne gjøre mininnsats for saken. Uten materiell kan jeg ikke "selge saken". I begynnelsen av oktober var det meningen av gruppen skulle hatt et stort og bredt anlagt møte for potensielle sponsorer, media og politikere. Fakultetet klarte aldri å bestemme seg for hvor møtet skulle holdes og det er fortsatt ikke holdt.

Fakultetet manglende deltagelse gjorde at vitensentrene ble skeptiske og truet med å trekke seg ut. Etter en del frem og tilbake gjorde de
imidlertid fremstøt overfor noen private aktører. Interessen er stor for
konseptet, men foreløpig har man ikke funnet noen som vil delta i
finansieringen av bygningsmassen. Skoler og andre grupper som har fått
kjennskap til planene har vært veldig begeistret og det er åpenbart at
svært mange ville vært interessert i et slikt tilbud.

Innsatsen som har vært gjort har imidlertid vært temmelig halvhjertet og
etter entusiasmen i begynnelsen kan det virke som fakultetet egentlig ikke har ønsket annet enn full nedleggelse.

Fremgangsmåte

Hver gang det har vært snakk om å legge frem forslag om nedleggelse har saksbehandlingen og møteinnkallingene vært meget spesielle. Sist torsdag kl. 15.15 ble det sendt ut innkalling til medlemmene av Solobservatoriets styre med beskjed om at eneste saken på møtet daageen etter kl. 14.30 ville være Birger Kruses forslag til nedleggelse av Solobservatoriet.

Møtet var forhåndsannonsert, men saksliste og dokumentet som begrunnet forslaget fikk styremedlemmene 23 timer på seg til å vurdere, selv om det var den viktigste saken i Solobservatoriets historie!

Dokumentet var stemplet ?Unntatt offentlighet? og det ble gitt meget klar beskjed om at det først ville bli offentlig mandag 10.12. På slutten av møtet gir Kruse beskjed om at fakultetet skulle sende ut en pressemelding om saken samme ettermiddag, selv om vi hadde fått beskjed om at det var unntatt offentlighet!

Det viser seg senere at pressemeldingen er sendt ut midt under møtet. Det er en kjent sak at bedrifter gjerne sender ut pressemeldinger av negativ karakter fredag ettermiddag for å unngå noe særlig omtale.

Denne typen manipulering har blitt helt vanlig i dette sakskomplekset.

Merkelig prioritering
Det er et ytterst merkelig signal å legge ned et av de viktigste tiltakene
for å rekruttere ungdom til realfagene, informere almenheten om
verdensrommet og gi lærere opplæring i en tid da Regjeringen har bestemt at det skal satses for alvor på realfag.

Over 50 000 elever og andre har fått sitt første spennende møte med
Universet på Solobservatoriet og mange aktive studenter på Blindern har
fått sin inspirasjon der oppe.

I skoleverket har verdensrommet fått langt større plass i læreplanene og
mange lærere og lærerhøgskoler kommer til Solobservatoriet for å få
videreopplæring. Alternativer finnes knapt.

Internasjonale undersøkelser viser at over 90 % av ungdommene som velger å fordype seg i realfag har fått sin inspirasjon fra astronomi eller romfart på en eller annen måte. I stedet for å bygge ned stedet, burde det derfor virkelig vært satset.

Se
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/realfag_0301/realfag.html

http://www.astro.uio.no/ita/artikler/skolen.html

Man begrunner forslaget om å legge ned Solobservatoriet også med stramme budsjettkutt i 2008. Fakultetet vil ha en utgift på minst 600 000 kroner til lønn etc. hvert år. Sannsynligvis vil driften nesten kunne gå i
balanse etter hvert og på kort sikt er det også en økonomisk katastrofe å rive stedet.

Lønnsutgiftene vil vanskelig unngås også i 2008. Nedleggelse krever
fullstendig riving av dette historiske landemerket på hadelandsåsen. Dette vil koste minst 3,5 millioner kroner. Penger som ikke finnes noe sted og som vil gjøre balansen i 2008-budsjettet til fakultetet enda dårligere.

I 2009 er det verdens internasjonale astronomiår som også i Norge vil bli
sterkt markert. Signalet med å legge ned Norges viktigste astronomiske anlegg året før astronomiåret vil garantert bli lagt merke til!

Ville det ikke være bedre å utsette endringer ett eller to år og bruke mer
tid på å skaffe finansiering? Dette vil også gi langt bedre økonomi. Gjennom hele saksgangen har det virket som det overordnede målet til
fakultetsdirektør Birger Kruse har vært å få lagt ned Solobservatoriet.
Dette ble uvanlig tydelig helt på slutten av møtet i Solobservatoriets
styre siste fredag. Kruses underordnede spurte Kruse, uten å ha diskutert dette med ham på forhånd, om det ikke ville vært perfekt om noen tok over Solobservatoriet slik at fakultetet ikke lenger ble belastet med utgifter og administrasjon. Kruse svarte unnfallende at han var ikke
overbevist om at det ville være greit …

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende