Kartet viser hvor du kan finne kometen mot øst på kveldshimmelen. Bedre kart finner du på nettstedet www.bangirommet.no.

 

 

 

Kometen 17P/Holmes har de siste dagene hatt en unik og ytterst dramatisk eksplosjon som har den til å bli mer enn en million ganger mer lyssterk. Selv om den er 450 millioner kilometer fra Jorden kan den nå følges med øynene. Alle kan derfor følge en av de mest dramatiske og spektakulære hendelsene i Solsystemet.

 

Utbruddet begynte 24. oktober. Kometen gikk fra å være synlig kun i meget store teleskoper til å være lett synlig med øyet! Antagelig har kometkjernen helt eller delvis gått i oppløsning.

 

I teleskoper kan man nå se hvordan kometen endrer seg fra dag til dag. I starten var den en stjernelignende prikk. Nå er den en gulaktig skive som eser. Snart vil dette også være synlig med øynene. Astronomene har flere ganger tidligere sett kometer som har gått i oppløsning og dermed økt kraftig i lysstyrke en kort periode. Men ingen kan måle seg med 17P/Holmes.

 

Kometer skyldes skitne ”snøballer” av is, frosne gasser, støv og stein som svever utenfor de ytterste planetene i Solsystemet. De er bare noen kilometer store og er rester fra Solsystemets opprinnelse for 4,6 milliarder år siden. Mye av vannet på Jorden har kommet fra kometer som har truffet planeten og kompliserte organiske molekyler som stammer fra kometene har hjulpet livet å utvikle seg. 

 

Vi er derfor spesielt nysgjerrige på å finne ut mer om disse mystiske og merkelige objektene som plutselig dukker opp på himmelen.

 

Når en kometkjerne, en ”snøball”, en gang i blant stuper innover mot det indre av Solsystemet, gjør solvarmen at is og frosne gasser fordamper og legger seg som en tåke rundt snøballen. Stråling og partikkelstrømmer fra Solen blåser stoffet utover og forårsaker en hale. Fra bakken ser vi dette som en komet. 

 

Komet 17P/Holmes har som de fleste kometer vært meget lyssvak. Men 24.10 hadde den en eksplosiv og dramatisk utvikling i lysstyrke. Noe lignende er knapt sett tidligere. Nærmest kommer kanskje kometen selv som hadde et nesten like voldsomt utbrudd da den ble oppdaget i 1892. Men Holmes har fortsatt å øke i lysstyrke og er nå trolig uten sidestykke.

 

Kometen kan sees som en gulaktig flekk i stjernebildet Perseus, ikke langt fra stjernen Mirfak og er nå større i utstrekning enn kjempeplaneten Jupiter. På http://www.bangirommet.no/ finner du et stjernekart som viser hvor du må kikke for å få med deg denne ekstremt sjeldne begivenheten! Kometen blir neppe sterk mer enn i noen få dager. 

Perseus står mot øst på kvelden og er synlig fra hele landet. Utover natten flytter kometen og stjernebildet seg mot sør og deretter mot vest mot morgenkvisten.

 

Det skal bli spennende å se om Holmes har gått helt i oppløsning eller om det blir igjen rester når ”kruttrøyken” fra giganteksplosjonen har spredt seg. I tillegg til å være en unik kosmisk opplevelse for alle som ser fenomenet, vil astronomene lære mye om kometers oppbygning og sammensetning ved å følge utviklingen.

 

En teori er at kometkjernen er bygget opp som en porøs ”sveitserost” og at en del av den har kollapset slik at svært mye friskt materiale har blitt utsatt for solvarmen. Du kan finne bilder, filmer (så snart disse kommer) og oppdatert informasjon på nettstedet www.bangirommet.no.

 

Kometen er forøvrig veldig langt unna oss, 230 millioner kilometer. Hadde Holmes vært blant de mest nærgående kometene, ville den dominert på himmelen!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende