Ingen stjerner er tettere enn nøytronstjerner. Tyngdekrefter hinsides det begripelige klemmer materiale tilsvarene tre soler sammen til en liten kule. Når to slike stjerner egler seg innpå hverandre blir det bråk. Virkelig mye bråk! Eksplosjonen som oppstår frigjør en kort stund like mye energi som hele resten av Universet til sammen!

Når store og tunge stjerner dør, skjer det med et kjempesmell som kalles en supernova. I noen måneder lyser stjernen like sterkt som en hel galakse med mange milliarder stjerner. Når kruttrøyken – gass-skyene som spres i alle retninger – har lettet, ligger det gjerne igjen en superkompakt stjernerest. Slike er typisk på størrelse med Oslo, omkring 20 kilometer brede, men så tette at en klump på størrelse med en sukkerbit ville veid en milliard tonn her på Jorden. Det er omtrent som om Mount Everest skulle vært dyttet inn i en yatzee-terning.

Opptil tre ganger så mye materiale som Solen inneholder, en million ganger Jordens masse, er presset sammen i denne vesle ballen av en stjernerest av de formidable tyngdekreftene. Objektet kalles en nøytronstjerne.

Dødsstråler

Siden 1967 har intense blink av gammastråler blitt observert fra rommet. Dette fenomenet var lenge et av de største mysteriene innen astronomien, men vi mener nå at de langvarige (varighet over ca. 10 sekunder) skyldes usedvanlig tunge stjerner som dør i et gigantsmell og etterlater seg et sort hull. Blinkene fantes før 1967 også, men da hadde vi ikke instrumenter som kunne oppdage dem.

De kortvarige som gjerne har en varighet under ett sekund er ikke så godt forstått, men veldig mye tyder på at de oppstår når to nøytronstjerner smelter sammen eller når en nøytronstjerne blir slukt av et sort hull. Det finnes en del par av nøytronstjerne og nøytronstjerne-sort hull. Disse er dømt av naturlovene til sakte men sikkert å nærme seg hverandre der de virvler rundt hverandre.

La oss se på hva som skjer når to nøytronstjerner smeller sammen: I millioner av år har de sakte kommet nærmere hverandre – banene har blitt trangere og trangere. Men dette har gått stadig fortere etter hvert som avstanden har avtatt. Når de kommer nær nok, begynner de ufattelig intense tidevannskreftene å rive stjernene i filler. Stoffet legger seg som en skive som virvler rundt tyngdepunktet mellom stjernene. I midten dannes et sort hull som raskt slurper i seg av den virvlende skiven.

Fra polene skyter ekstremt intense gass-stråler ut med svært nær lysets hastighet. I gass-strålene omdannes energien til intens bunter med energirike gammastråler. Det er disse som gjerne etter flere milliarder år når frem til Jorden og observeres som et gammaglimt av observatoriet i bane rundt Jorden. Strålingen er så intens at den ville vært dødelig for en ubeskyttet astronaut selv på 2 millioner lysårs avstand – 20 ganger Melkeveiens diameter.

Heldigvis forekommer slike eksplosjoner ekstremt sjelden og alle som hittil er observert har forekommet mange millioner lysår fra oss. Men en gang i fremtiden vi slike monster-smell også skje i Melkeveien og våre fjerne etterkommere må kanskje bekymre seg for hvordan de skal beskytte seg.

Det er laget noen praktfulle animasjoner som viser hvordan en nøytronstjerne blir slukt av et sort hull og hvordan to nøytronstjerner smelter sammen. Disse bør absolutt sees og du finner dem på bangirommet.no. 

Det har vært litt stille fra meg i det siste fordi Anne Mette og jeg er midt i høstens turne med astroshowet. Vi besøkte Gjøvik 3. oktober og Kristiansand 18. oktober og nå på torsdag (25. oktober) kommer vi til Bjørnsonhuset i Molde. Du kan lese mer om dette på bangirommet.no. 

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende