Astronomiske oppdagelser som er gjort de siste årene, og spesielt de siste ukene, tyder på at vi kan få oppleve spennende og spektakulære himmelfenomener om noen år. Men vil noen av disse smellene også være farlige?
For fem år siden ble det oppdaget en gruppe med høyeksplosive stjerner 5500 lysår fra Jorden i stjernebildet Svanen. Minst 120 av disse stjernene er så tunge og energirike at de kan forårsake de kraftigste av alle eksplosjoner i rommet – hypernovaer og gammaglimt. I slike eksplosjoner skytes to gass-stråler ut fra stjernen før resten av den også blåses i filler. Sammen med gass-strålene kommer også ekstremt intens gammastråling som kan være farlige på hele 2 millioner lysårs avstand, det vil si 20 ganger Melkeveiens diameter. Gammaglimtene er så energirike at de kan observeres selv om kilden er 12-13 milliarder lysår unna.
Stjernene i Svanen vil eksplodere om mellom 100 000 og 1 million år, men ikke tidligere. De er så nær oss at et eventuelt gammaglimt virkelig kan grille oss. Inntil for et år siden var dette akseptert. 
Har grillsesongen startet?
Men nå har dette forandret seg totalt! Først kom en undersøkelse som for et år siden viste at denne typen gammaglimt kan ha vondt for å oppstå i Melkeveien. Årsaken er den kjemiske sammensetningen. Stjernene i Melkeveien inneholder større mengder av tunge grunnstoffer som karbon, oksygen og jern enn stjernene som forårsaker gammaglimt i fjerne galakser. Store simuleringer tyder derfor på at Melkeveiens stjerner ikke er i stand til å lage gammaglimt. Det er imidlertid fortsatt usikkert om vi er trygge eller om gammaglimt likevel kan oppstå. Flere observasjoner tyder på at gammaglimt kan forekomme og simuleringene er usikre.
Så kom observasjonene av en supernova i en galakse som ligger 77 millioner lysår fra Jorden. 20. oktober 2004 observerte en japansk amatørastronom en supernova i denne galaksen. Forskerne forstod raskt at det ikke dreide seg om en supernova, men et gigantutbrudd i en av Universets tyngste og heftigste stjerner – en såkalt LBV.
Stjerner forandrer seg hele tiden, men stort sett så langsomt at vi ikke merker det. Men disise spesielle stjernene har det travelt! LBV-fasen varer bare 10 000 år og deretter krymper stjernen til å bli forholdsvis kompakt, lysserk og glohet. Etter omkring 200 000 år i denne fasen kollapser stjernens kjerne og utløser en uhyre intens eksplosjon – en hypernova, med fare for gammaglimt, og etterlater seg et sort hull.
Slik gikk det imidlertid ikke med LBV-stjernen 77 millioner lysår fra Jorden. 11. oktober 2006 – altså etter bare to år – eksploderte stjernen, og denne gangen som en ordentlig supernova eller hypernova.
Dersom LBV-er i fjerne galakser kan eksplodere så kjapt, kan sikkert våre hjemlige LBV-er gjøre det også. Et eksempel er Eta Carinae som er 7500 lysår unna, men det finnes også flere andre LBV-er.
Eventuelle gammaglimt fra disse kan grille oss fullstendig og etterlate veldig lite levende på jordkloden. Les mer om dette på Det farligste objektet i kosmos
Her kan du lese mer om oppdagelsen som ble gjort før nyttår.
Eller poff uten grill?
Høsten 2006 eksploderte ytterligere en usedvanlig supernova. 18. september eksploderte en stjerne i en galakse 240 millioner lysår fra Jorden. Supernovaen var den suverent voldsomste som er observert og den produserte enorme mengder med tunge grunnstoffer. Noen år før eksplosjonen hadde stjernen kastet av seg store mengder stoff i noe som tydeligvis var en LBV-fase.
Stjernen var med sin antatte masse på 150 ganger Solens blant de aller, aller tyngste i Universet og eksploderte på en helt annen måte enn vanlige supernovaer, men etterlot ingen rester.
Du kan lese mer om denne saken også på www.bangirommet.no.
Eta Carinae i Melkeveien er bare litt lettere og ser ut til å være i samme stadium som denne fjerne stjernen var i rett før den ble blåst i filler. Kanskje kan Eta Carinae eksplodere på samme måte når som helst. Det kan skje i morgen eller i løpet av 1000 år.
Sett fra Jorden blir det litt av et show! Supernovaen vil være synlig selv midt på lyse dagen og om natten vil man kunne lese en avis i lyset fra super-supernovaen.
Antagelig kan ikke farlige gammaglimt oppstå sammen med denne typen smell. Dersom det er en fare for at Eta Carinae eller andre LBV-er i nabolaget eksploderer med det første, vil det derfor neppe være fare for gammaglimt. Dersom de ikke eksploderer kan det være fare for gammaglimt om 200 000 år.
Mye er fortsatt uklart for astrofysikerne etter de to store oppdagelsene og nå forskes det intenst på disse eksotiske og svært energirike fenomenene.
På www.bangirommet.no finner du mye mer informasjon om gammaglimt, ekstreme stjerner, store smell og andre spektakulære fenomener i rommet.
Oppdatering om ildkulen
På kvelden 17. mai var det som jeg tidligere har skrevet om en ekstremt kraftig ildkule på Østlandet.Den er blitt sett av svært mange mennesker fra Lillehammer og Dokka i nord til Sarpsborg i Sør og Kragerø i sørvest. I et stort område mellom Mjøsa og svenskegrensen er det også hørt et kraftig drønn.
Vi er fortsatt meget interessert i å få inn observasjoner, spesielt fra områdene sør i Hedmark, fra Østfold og lengst øst i Akershus.
Observasjoner kan sendes til meg på mail: knutjo@astro.uio.no
Forsvinningsnummer på himmelen
I ettermiddag forsvinner forøvrig en klar stjerne bak Månen. Du kan lese mer om dette på astronomi.no Har du stjernekikkert kan du følge den underlige forsvinningen.
I går forsvant forøvrig Saturn bak Månen – det var et enda merkeligere skue! Du kan få varsling som slike hendelser via epost ved å registrere deg her eller ved å abonnere på SMS-varsler.
av 71 lesere
