Bli med på en fantastisk reise gjennom vårt solsystem, og ut i et mylder av vakre, voldsomme, merkelige og spektakulære fenomener. På veien møter vi kometer, kjempeplaneter, merkelige måner, fremmedartede verdener, eksploderende stjerner, sorte hull, vakre tåker, utrolige avstander og en rekke andre merkverdigheter.

De siste årene har det skjedd en fantastisk utforskning av verdensrommet og vi har i tillegg hatt mange spektakulære himmelfenomener, slik som måneformørkelsen for en uke siden. Vi har samlet det beste av det beste og presenterer dette nå for publikum i et storslagent og spektakulært multimediashow. Det er kun de største konsert- og kinosalene som har utstyr som gjør det mulig å ha showet i fullversjon.

Det har vært mange spørsmål etter multimediashow, også på kommentarer til denne bloggen. Nå har vi klart å sette sammen en liten turne.

Denne våren besøkes Lillehammer 18.03; Harstad 24.03, Bodø 20.04 og Tromsø 29.04. Showet er en utvidet versjon av det som fylte Ibsen-huset i

Skien og Stavanger konserthus før jul. Se http://www.bangirommet.no/ for detaljer.

Gjennom fantastiske bilder, filmer og animasjoner opplever vi Universet på en helt ny måte. Vi ser (og hører!!) hvordan en 15 kilometer stor asteroide for 65 millioner år siden traff Jorden og utryddet dinosaurene.

I sommer ble det oppdaget spor etter en enda mye mer dramatisk hendelse tidligere i Jordens historie. Vi ser hvordan disse kjempesmellene og enda mer spektakulære stjernesmell har gjort at menneskene ble til. Det er underlig å tenke på at vi alle sammen består av stjernestøv!

For 4,4 milliarder år siden kolliderte Jordens søsterplanet Theia med Jorden og laget en kjempesky med stoff som ble til Månen.

Verdensrommet på nært hold

En bit av metallklumpen fra rommet som traff Arizona for 49 000 år siden og laget et 1250 meter bredt og 160 meter dypt krater blir også vist frem. I tillegg kan publikum få se og holde biter av planeten Mars og av Månen!!!

Sist sommer ble Norge bombardert med kosmiske steiner. I Østfold falt Norges 14. meteoritt ned i flere biter. En av steinene traff nesten en mann og denne meteoritten kan du få se i pausen!

Det blir muligheter for å kjøpe steiner fra rommet og en bit av Månen eller Mars vil også bli loddet ut blant publikum!

Spektakulær utforskning i bokform

Med alle de storslagne himmelfenomenene og oppdagelsene som er gjort i det siste har interessen for verdensrommet nådd nye høyder. Og enda bedre skal det bli! Det er nå vi står foran de virkelig store gjennombruddene i romforskningen. Snart får vi trolig til og med svar på om det finnes liv andre steder enn på Jorden. Interessen for verdensrommet er derfor stor og sterkt voksende.

Sammen med min samboer Anne Mette Sannes kommer jeg til å være tilstede i foajeen i pausen og før og etter showet for å vise frem steiner fra rommet, inkludert steiner fra Mars og Månen, og signere bøker. Vi har de siste par årene kommet med fire bøker som beskriver oppdagelsene i rommet, setter fokus på mysteriene eller som tar leseren med på spennende turer ut i stjernevrimmelen.

Du finner altså ut mer om showene på www.bangirommet.no

Vurdert til: av 124 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste årene har det vært en fantastisk rekke med flotte og sjeldne himmelfenomener og samtidig har det foregått en eventyrlig utforskning av rommet. Vi har fått prøver av Solen og en komet, kræsjet en sonde i en komet, undersøkt Mars, Saturn, Venus og mange andre himmellegemer. Senest sist helg hadde vi en stor måneformørkelse som var synlig i en god del av landet.

Alt dette har gjort at mange har blitt interessert i astronomi. Hva bør du da gjøre?

I Norge er det en nasjonal forening for alle som interessert i verdensrommet. Foreningen, som jeg for tiden er leder for, heter Norsk Astronomisk Selskap og har godt over 3000 medlemmer fordelt over hele landet.

Foreningen utgir bladet Astronomi med seks utgaver i året. Bladet gir oversikt over nyheter fra rommet, oppdagelser, litt større artikler om aktuelle og interessante temaer, stjernekart og viser hva som skal foregå på himmelen. I tillegg er det lokalforeninger rundt omkring i landet som er fine samlingspunkter for interesserte. Både den nasjonale foreningen og en del av de lokale foreningene har også turer og andre typer aktiviteter.

Det er svært nyttig å bli medlem av den nasjonale foreningen og samtidig knytte seg til en lokalforening dersom en finnes i nærheten av der du bor. Da får man hjelp og råd til kjøp og bruk av teleskoper, fotoutstyr, bøker, stjernekart og dessuten flotte oversikter over hva som skjer.

Enten man er sofaastronom (slik jeg selv var ganske lenge i oppveksten!) eller ønsker å observere mer aktivt vil dette være veldig bra.

Du finner ut mer om Norsk Astronomisk Selskap og lokalforeninger på www.astronomi.no/nas/ . Medlemsbladet er i farger og presenterer gjerne fantastiske bilder og observasjoner fra rommet, men er likevel i ferd med å bli ytterligere forbedret.

På http://www.astro.uio.no/ita/faq/metoder/kikke03.html finner du råd om teleskoper og linker til noen av de største importørene av slikt utstyr. Når det gjelder litteratur finnes dette etter hvert mye på norsk. En god del er oversatt, men en del er også forfattet av nordmenn. På www.astronomi.no finnes en liste over noen norske bøker om verdensrommet. Listen er dessverre ikke komplett og har overvekt av prosjekter som jeg har vært involvert i.

Verdensrommet er meget spennende, mystisk og gedigent. Det kommer ikke til å bli mindre fascinerende de kommende årene, så jeg anbefaler å finne ut mer om det som skjer der!

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kveld får vi  årets store himmelbegivenhet: En total måneformørkelse som i sin helhet er synlig fra hele Norge, også Svalbard. Formørkelsen er den første totale måneformørkelsen i Norge siden 28. oktober 2004.

Formørkelsen blir det viktigste og vakreste himmelfenomenet i vår del av verden i 2007. Nedenfor er det flere data om formørkelsen.
På nettstedet astronomi.no finnes mer informasjon, inkludert tidspunkter, illustrasjoner og animasjoner. På astronomi.no blir det også en webcast av begivenheten sett fra en rekke steder i landet.
På Blindern i Oslo blir det et større publikumsarrangement under formørkelsen dersom været letter.

Bildet over er en montasje som viser formørkelsen i november 2003. Fotograf var Arne Danielsen.

Synlighet
Formørkelsen er i sin helhet synlig fra hele landet. Totaliteten begynner
kl. 23.44.13, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 00.20.56 og slutter kl. 00.57.37. Med en varighet på 73 minutter er dette derfor en ganske langvarig formørkelse. Dette er forøvrig også den første totale måneformørkelse som har vært synlig fra Norge ved midnatt på mange år.
Formørkelsens aller siste fase slutter kl. 03.23.44.

Hva vi kan se
Måneformørkelser går gjennom flere stadier siden jordskyggen består både av en halv- og en helskygge. Formørkelsen starter kl. 21.18.11 norsk tid i det Månen tangerer halvskyggen fra Jorden. Sett fra det punktet på Månens overflate som ligger først i banebevegelsen, tangerer da solranden jordranden. Halvskygge-fasen klarer vi ikke å se med øynene før omtrent halve Månen er inne i skyggen. Det skjer rundt kl. 21.54. Vi kan da ane at den ene halvdelen av Månen har fått en annen glød.

Etterhvert sklir Månen mer og mer inn i halvskyggen fra Jorden. Kl. 22.30.22 begynner Månen å bevege seg inn i helskyggen fra Jorden. Om vi hadde stått på det stedet på Månen "som leder an", forsvinner da siste rest av solskiven bak Jorden. Sett fra Jorden glir nå en meget tydelig skygge innover Månen. Det ser ut som om Månen får "faser" og i løpet av en drøy time krymper den nesten fullt belyste delen av Månen til ingenting.

Kl. 23.44.13 er hele Månen inne i helskyggen fra Jorden og formørkelsen er total. Antagelig vil vi fortsatt se Månen! Dette skyldes sollys som spres i jordatmosfæren. Sett fra Månens overflate lyser en glødende ring rundt  jordkloden. Gløden skyldes sollys som går gjennom atmofæren der hvor det er soloppgang eller solnedgang på Jorden. Her på Jorden blir himmelen gjerne rød og flott når Solen går ned eller står opp. Det er denne gløden som spres mot Månen og gir den farge under formørkelsen. Vi kan godt si at Månens farge gjenspeiler alle verdens soloppganger og solnedganger!

Kl. 00.57.37 slutter den totale delen av formørkelsen i det Månen begynner å bevege seg ut av helskyggen fra Jorden. En drøy time senere – kl. 02.11.28 er Månen helt ute av Jordens helskygge og den delvise fasen av formørkelsen slutter. Dermed er også de flotte delene av formørkelsen over for denne gang. Først kl. 03.23.44 er formørkelsen helt over. Den siste drøye timen er Månen inne i halvskyggen fra Jorden. Denne fasen er ikke særlig iøynefallende.

Se Jordens tilstand
Forholdene i Jordens atmosfære avgjør hvor mye lys som treffer Månen og hvilken farge den formørkede måneskiven får. Dersom det er mye skyer i de områdene på Jorden der det er soloppgang eller solnedgang, stoppes det meste av lyset og Månen blir mørk og grå. Er det mye fint vær i de samme områdene, blir Månen lysere og rødlig.

Etter store vulkanutbrudd er det såpass mye rusk i atmosfæren at Månen blir svært mørk og i sjeldne tilfeller usynlig for øyet. Selv omfattende menneskelig forurensning, for eksempel fra omfattende branner, kan ha innvirkning. Ved å følge måneformørkelser, får vi derfor en indikasjon på atmosfærens tilstand.

Webcast og arrangement
Det blir en live webcast av hele formørkelsen far en rekke steder i Norge. Dette skjer på nettstedene www.astronomi.no og www.astronomy.no. I forbindelse med de store begivenhetene i 2003 og 2004 fikk en rekke personer i landet stor erfaring med slike webcaster og det ble samtidig bygget opp både kompetanse og infrastruktur på Astrofysisk institutt, UiO. Tidligere webcaster har blitt sett av svært mange mennesker fra hele verden.

Dette blir utvilsomt årets største og mest praktfulle himmelbegivenhet i vår del av verden. Det blir derfor et større publikumsarrangement på Nedre Blindern i Oslo der det er mulig å følge formørkelsen og mange andre objekter i teleskoper. Det blir også mange andre tilbud som informasjon, meteoritter, utstyr til å oppleve kommende begivenheter, astrobøker osv. Arrangementet er væravhengig. Dersom det blir helt overskyet er det ikke mulig å se formørkelsen.

På nettstedet astronomi.no finner du informasjon om en astronomisk varslingstjeneste for hendelser som denne og andre spennende fenomener i rommet.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende