Natt til onsdag skjedde et meget dramatisk og spektakulært meteoritt-nedslag i Nord-Troms. Et meget sterkt lysende objekt, nesten på størrelse med fullmånen i utstrekning, men mye kraftigere i styrke, for over himmelen. Objektet delte seg underveis og eksploderte. Det etterlot seg en røykstripe som var synlig i ca. 15 minutter. Lysstyrken beskrives som "ikke så mye svakere enn Solen, for det lyste opp der jeg stod , og det er jo i utgangspunktet lyst ute". På bildet ser vi røykstripen etter objektet og ikke selve ildkulen.

Etter noen minutter nådde lyden fra eksplosjonen bakken over et stort område på Nord-kalotten. Det blir beskrevet som "et brak" eller "et drønn", men varte lenger tid enn smellet etter en sprengning. I deler av området var smellet så voldsomt at hus ristet, gardiner ble blåst inn av trykket i åpne vinduer osv.

Lysstyrken må ha vært ekstrem siden midnattssolen gjør at nattehimmelen er lys som midt på dagen i dette området. Lyd og seismiske forstyrrelser ble registrert av NORSARs målestasjon i Karasjok. I dag (10/6) ble jeg også oppmerksom på at lydstasjoner i Kiruna og Luleå i Nord-Sverige også fanget opp lydsignalene.

I Kiruna blir lydpulsen karakterisert som "mycket imponerande". Du kan lese mer om hendelsen på astronomi.no.

Objektet er sannsynligvis det største som har falt ned i Norge i moderne tid. Den største meteoritten som er funnet til nå veier ca. 90 kg og ble funnet i Alta for drøyt 100 år siden. Den hittil siste veier 700 gram og ble funnet i Gloppen kommune i 2001.

Dersom en ildkule lyser minst 100 ganger sterkere enn fullmånen, er objektet stort nok til å kunne overleve gjennom atmosfæren. 

Har Knut Jørgen Røed Ødegard gått fra konseptene?

I en del media har mine uttalelser om den mulige energien i en hendelse som dette blitt karakterisert som tøys. Jeg har blant annet uttalt at dersom objektet er i øvre skikt av det som er sannsynlig, kan det ha hatt energi svarende til den i en atombombe.

Meteorer kommer inn i atmosfæren med kolossal hastighet, mellom 40 000 og 262 000 km/t. De møter luftmotstand og bremses kraftig opp samtidig som de blir voldsomt oppvarmet. Dette forårsaker lysfenomenet vi ser fra bakken.

For å finne ut hvor mye bevegelsesenergi en meteorstein har, kan vi hente opplysninger fra boken "Bang!" som jeg kom med for kort tid siden: 1 kg meteormateriale som kommer inn i atmosfæren med 100 000 km/t har en energi svarende til nærmere 100 kg TNT og vil lage lys- og lydfenomener som svarer til dette. Vanligvis vil vi ikke merke lyden fra et slikt objekt på bakken fordi det bremses opp meget høyt over bakken. Bevegelsesenergien vokser med kvadratet av hastigheten. Det vil si at om hastigheten dobles, blir det fire ganger så mye energi.

1 tonn meteormateriale har energi svarende til 100 000 kg TNT. En stein på en kubikkmeter har energi svarende til 2,5 % av Hiroshimabomben og en stein som er noen få meter stor har energi svarende til nevnte detonasjon.

Slike legemer vil forårsake kraftige trykkbølger som kan merkes kraftig på
bakken og over meget store områder – på samme måte som etter en atombombe, men energien er aldri noe sted så konsentrert som nær en atombombe.

Sammenligningen med atombomber er standard når større meteorobjekter diskuteres i media internasjonalt. Både NASA og diverse organisasjoner som studerer nær-jords-objekter har tabeller på sine nettsider som beskriver virkningene av nedslag i forhold til atomvåpen.

Så kan man selvsagt innvende at når objektene ikke er store nok til å nå bakken med tilnærmet opprinnelig hastighet, vil energien avsettes over et veldig langt stykke høyt oppe i atmosfæren.

Det vil derfor ikke forekomme noen enkelteksplosjon som kan sammenlignes med atombomber. Men det må være lov å sammenligne energiene. Man pleier å snakke om at en atombombe er på så og så mange kilotonn eller megatonn (ekvivalent mengde TNT). Dette gjøres konsekvent selv om strålingseffektene som kanskje er de farligste med atomvåpen ikke tas hensyn til i det hele tatt.

Trykkbølgene og lyset fra det aktuelle objektet tilsier at det har vært MYE tyngre enn noen få kilo. Det skjer meget sjelden på verdensbasis at meteorobjekter lager drønn som får bygninger til å riste. Det skjer også meget sjelden at meteorobjekter er synlige på daghimmelen. De gangene dette har skjedd har det såvidt jeg kjenner til dreid seg om objekter som er vesentlig større enn vi har mistanke om i dette tilfellet.

Hvis du finner noe

Dersom du finner noe som kan være biter av meteoritten, bes du kontakte Astrofysisk institutt på epost knutjo@astro.uio.no. Dette er viktig materiale for forskningen og må undersøkes nærmere.

Dersom du har observasjoner, er vi også takknemlige om du kunne sende en beskrivelse og eventuelle bilder til samme adresse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende